Posts in Litteratur
Bøkene om Ingrid Barrøy

Jeg vet ikke helt hva som skjedde med bokoppsummeringene mine, men de klarte ikke helt å holde følge, og noen bøker var vanskelig å mene noe om. Men nå skal jeg prøve å få med noen innimellom, ikke alle bøkene jeg leser, men i hvertfall de jeg liker skikkelig godt!

Så først kommer altså disse, bøkene om Ingrid Barrøy. Faktisk har jeg en hel bok igjen om Ingrid Barrøy, og kanskje burde jeg ventet til jeg også har lest den før jeg skrev dette innlegget, men pyttsann. Roy Jacobsen er en av mine favorittforfattere, han skriver så utrolig vakkert om helt hverdagslige ting. Den første boken "De usynlige" leste jeg for flere år siden uten noen form for forventninger, jeg elsket den fullt og helt. Etter det har jeg gledet meg sånn til å lese "Hvitt hav", men drøyet det (kanskje for å spare den?). Nå lånte jeg den på biblioteket og i samme slengen tok jeg med nr 1 og leste den på nytt. Og da ble jeg selvfølgelig litt nervøs for at den ikke var så fin som jeg husket (jeg er alltid litt nervøs for mine egne forventninger), men det var det ingen grunn til! Jeg elsket den like mye som sist og slukte den sammen med "Hvitt hav".

Ingrid vokser opp på øya Barrøy sammen med sin nærmeste familie, de er alene på øya. En øy et sted langt nord med en rotur på over en time inn til land. De er øyboere med alt som følger med det. De har dyr og land og sjø og fisk. "De usynlige" handler om Ingrids oppvekst, "Hvitt hav" om en tid litt senere under slutten av andre verdenskrig og videre imens Ingrid blir eldre og voksen.

IMG_0283.jpg

Og det er ikke så lett å sette ord på hvorfor, hva det er som gjør de så fine. Det er noe med hverdagen, og språket, jeg elsker språket til Roy Jacobsen. Det står så mye mellom linjene som man forstår uten å ha lest det. Og det er setninger som kanskje ikke gir mening, men du forstår allikevel. Livet på øya kan virke som et evig slit det må være en drøm å komme seg bort ifra, men man har full forståelse for Ingrids evige lengsel tilbake dit. Bøkene handler kanskje mest av alt om tilhørlighet.

IMG_0288.jpg

Mammutmandag!

God mandagsmorgen (eller formiddag kanskje). Jeg sitter her med te-koppen min og søker etter arbeidslysten. I dag har jeg jogget og hatt kjøretime, pangstart på en uke med endel arbeid foran meg. Helgen var helt avslappet, med litt kaffe, endel god mat og selvfølgelig boller! Hadde dere en fin fastelavns helg?

I dag starter mammutsalget, og som en bokelsker, og inspirert av overtenking ville jeg skrive en liten mammutsalgliste jeg også. Hvilke bøker jeg hadde kjøpt, hadde jeg ikke vært blakk! Både de jeg har lest og elsket og de jeg gjerne vil lese!

last ned.jpeg

"For øvrig mener jeg av Karthago bør ødelegges" av Kyrre Andreassen. Denne har fått ett helt eget innlegg og er den boken jeg anbefaler mest av dem alle, ELSKER den! Har lest

VisBildeServlet (1).jpeg

"Året" av Tomas Espedal, denne har fått litt ymse tilbakemeldinger, men jeg har trua på Espedal og ville prøvd den ut for det! Har ikke lest

ungdomsskulen.jpg

"Ungdomsskulen" av Heidi Furre, et nydelig innblikk i en ungdomstid som likesågodt kunne vært din egen. Heidi Furre skriver fantastisk og jeg elsker å finne bøker/forfattere hvor jeg kan identifisere med så sterkt. Har lest

sommerbok.jpg

"Sommerboken" av Tove Jansson, denne boken er en klem og en trøst og et must (see what i did there?), boken er skrevet for voksne og er en ypperlig anledning til å nyte nydelige Tove Jansson uten å føle seg barnslig når man låner bøker om mummitrollet på biblioteket. Har lest

9788249516490.jpg
9788249517763.jpg

"Om våren" og "Om sommeren" av Karl Ove Knausgård, jeg vet egentlig lite om disse bøkene, men jeg elsker "Min kamp" og har trua! Har ikke lest

f770dfd944daf94900117e3f368cd8b5.jpeg

"Hver gang du forlater meg" av Linnea Myhre, fordi Linnea er elsk og de andre bøkene har vært perfekte! Har ikke lest

0.jpeg

"Du er så lys" av Tore Renberg, fordi Tore Renberg er koselig, spesielt om sommeren. Har ikke lest

"Hålke" av Helene Uri, fordi jeg har hørt denne bli nevnt i flere forskjellige sammenhenger og det gjør meg nysgjerrig! Jeg lånte den på biblioteket i sommer, men det var for varmt til å lese en bok om hålke, nå derimot, tror jeg den er perfekt! Har ikke lest

Har dere sett dere ut noen favoritter? God mandag og uke fra meg <3


Drømmen(e)

Hei! Nå sitter jeg her på kontoret, har akkurat valgt å spise julekaker istedenfor mat, energinivå relativt lavt. Har redigert bilder av nydelige babyer i dag, årets siste bildeleveringer! Det er tid for å avrunde et år og starte et nytt, det florerer i innlegg om oppsummeringer og forventninger. Jeg skal hive meg på vogna og gleder meg masse til det, men først poster jeg denne lille teksten her, om drømmer, som jeg skrev for en liten stund tilbake :)

IMG_4923.jpg

"Om jeg har drømmer her i livet? Problemet er vel at jeg har for mange. Jeg vil så utrolig mye på en gang og klarer nesten ikke konsentrere meg om den ene før jeg fantaserer om den andre. Akkurat nå følger jeg drømmen om å bli fotograf, men er det egentlig drømmen, eller Drømmen liksom, med stor D. Drømmen var jo å bli kunstner. Dessuten er jo drømmen å bli forfatter, men der følger jeg jaggu ikke med. Jeg burde bli ansatt som drømmer, men så jobber jeg jo i butikk og det tar all energien.

Vi bor i Hamar sentrum, men ikke helt i smørøyet. Rett ved siden av oss bygger de et stort borettslag, vi er også et stort borettslag. Og på hjørnet her borte står det et tomt næringslokale, ikke så stort, men store vinduer. Og de siste dagene har jeg drømt og planlagt og tenkt og finansiert inni hodet. En kafé, den har til og med fått et navn. Der alle i det nye borettslaget kan kjøpe morgenkaffen. Jeg skal skaffe alt av inventar på finn, må leie en kaffemaskin, men det får jeg sikkert til. Også oppvaskmaskin blir kanskje det dyreste, en sånn rask en. Også skal jeg ta inn små dritsøte gaveting og ha et lite butikkhjørne. Joda, det blir så bra. Jeg kan ha stengt to hverdager i uka også må jeg vel få en ansatt på sikt. Kommer jeg til å jobbe meg ihjel? Ja, men drømmen tar ikke høyde for utbrenthet, for dette er drømmen.

IMG_4930.jpg

Også leste jeg litt i en ny bok av Agnes Ravatn og innså at jeg må begynne å utdanne meg til å bli journalist. Hvor er den utdanningen? Kan jeg pendle til Oslo? Kan jeg ta det på deltid? Kommer jeg til å få jobb? Kanskje jeg kan ta en annen utdanning som ligner, eller så er jo fotojournalistikk i Oslo ganske bra, kanskje jeg bare skulle gått der. Men tenk å være bibliotekar? Det hadde vært noe.

Men så leste jeg et innlegg av Heidi Furre om at hun skrev masse for tiden, i et spesifikt hjørne på biblioteket. Jeg må ned på biblioteket og finne meg et hjørne, skrive en bok. Endelig, den boka, jeg skulle ha skrevet. Om vondt og fælt, men fint. Ja, nå, ASAP, samtidig, som alt det andre."


Nei og atter nei

God aften! Det er tirsdag og jeg har vært våken siden 05.30 (!), vet dere hvor tidlig det er eller? Det er så tidlig at snart er det på tide å legge seg. Jeg har valgt en viss rytme på bloggen som jeg skal kunne klare å opprettholde, og i det siste har jeg vært ganske så flink til å fylle på med innlegg i kø. Så denne boken leste jeg og postet jeg på instagram for lenge siden, men nå får dere vite litt mer om den!

IMG_9232.jpg

"Nei og atter Nei" av Nina Lykke. Når jeg satte meg på venteliste på deichman på denne var jeg noe sånn som nr 400 i kø. Så langt nede at jeg rakk å flytte til Hamar før jeg kom til toppen. Køen var heldigvis litt kortere her. Jeg visste ikke så mye om denne boken, men den hadde dukket opp flere steder rundt meg og de snakket mye om den i podcasten "Kjærlighetspodden" i forbindelse med episodene om utroskap. 

Det er vel i og for seg tre hovedpersoner i denne boken, selvom jeg opplever Ingrid som den viktigste. Ingrid er gift med Jan, de har to voksne sønner og bor i et stort hus på Nordstrand. Jan får øynene opp for den femten år yngre sekretæren Hanne og historien blir fortalt fra alle tre sitt perspektiv. Åh jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, men starten av denne boken, som er det jeg har dratt ut sitater av under her, var altså så fantastisk, og forståelig, og gjenkjennelig. Og jeg ønsket bare å grave meg ned i Ingrid og høre mer og mer, det trengte ikke skje noe, ville bare leve med Ingrid liksom. Men joda, det var en fin innsikt i Jans hode og hans tanker og hvordan han sliter i lang tid og draes mellom to kvinner han elsker. Men jeg veit ikke, hele tiden gledet jeg meg bare til mer Ingrid. Absolutt en bok verdt å lese altså, den viser at ting ikke bare har en side og det ikke bare er en slem og et offer når utroskap skjer. Å høre om Ingrids problemer med å velge tannkrem og gå forbi tomme galleri er uansett verdt hele boka!

IMG_9233.jpg
IMG_9237.jpg

Har dere noen boktips å komme med nå i vintermørket?


For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

I sommer leste jeg mye og blogget litt mindre, det betyr at bøkene jeg poster er det en god stund siden jeg leste ferdig. Men på en måte er det litt fint, jeg synes alltid det er vanskelig å mene noe sånn med en gang. Inntrykkene må fordøyes. Jeg har alltid fått høre at jeg er litt treig, på skolen og ellers, og det går fint for meg å være litt treig. Jeg går sjelden på kino, ikke av noen spesiell grunn, det blir bare sånn. Men dere vet når man går ut av kinosalen, du er litt trøtt, fordi det har vært mørkt, du har naturligvis fått i deg endel sukker, og lyset gjør litt vondt i øynene. Det er litt som å våkne opp, også forventes det en samtale med den du er på kino med, med en gang, og naturligvis skal vi snakke om filmen. Og jeg har aldri noe å si, der og da aner jeg ikke hva jeg mente om filmen, men kanskje en uke seinere kan vi prate om den. 

Derimot har jeg aldri vært så flink til å bevisst reflektere over ting. Etter at jeg har lest ferdig en bok, klapper jeg den igjen og begynner på neste. Mange vil synes dette er rart, og nesten litt respektløst? Kanskje er det det. Men det skjer så mye i bakhodet tenker jeg, man tenker så mye i dusjen, i senga, på bussen, og det er da boken fordøyes og analyseres og bedømmes.

Selvfølgelig er det unntak, noen ganger ser jeg en film/leser en bok og tenker "Detta er noe skikkelig dritt" eller "Dette er skikkelig fint", og NÅ over til boken jeg vil fortelle dere om, en jeg visste var bra hele veien igjennom.

IMG_7732.jpg

"For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges" av Kyrre Andreassen handler om Krister Larsen, han har sluttet å jobbe som elektriker på grunn av ryggproblemer og begynner å jobbe som lærer på voksenopplæringa. Kona hans ønsker seg en Pergola i hagen og Krister hyrer en av elevene sine svart til å bygge den. En gang har Krister vært i fengsel, fra en tid han var dørvakt, Krister er sterk og kan bli sint, men han vil ingen noe vondt, jeg var aldri i tvil om at han er et genuint godt menneske. Boken handler om livet, tilfeldigheter og historier man møter underveis. Jeg fikk anbefalt den av en venninne som sa "Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har hørt om han her, han er like morsom som Erlend Loe". Og ja, det er han, men enda svartere humor. Det er som en blanding at Erlend Loe og Karl Ove Knausgård, kanskje mine to favoritter! Det er svart, rå og brutal humor, det er refleksjoner over hverdagen, livet og døden. Det er følelser og impulser ute av kontroll. Jeg elsket denne boken. Tidvis er den veldig vond, det er en historie om hvor mye han elsker kona si, men stoltheten og drittkranglene som står i veien, og på slutten får jeg lyst til å skrike til han fordi han aldri skjerper seg. Men guriland, les den her a dere, den er litt tjukk, men verdt det hele veien!


Oslo + Bok: Er hun din?

Hei alle sammen! Jeg er på snartur i hovedstaden i noen dager, bor i leiligheten til min bror imens han er på ferie, hoho. Her er det to katter, digg sofa, og til nå har jeg spist to middagen varmet fra frossen tilstand i ovnen, litt som en ferie. Jeg er her for jobb, tok bilder i dag morges og skal ta bilder på lørdag, men også for å få litt tid for meg selv og møte fine folk i en by jeg elsker! Det er rart å ikke bo her, jeg har alltid drømt om å bo i Oslo, men virkeligheten blir jo aldri som drømmen. Kanskje er Oslo grønnere på avstand, jeg vet ikke ennå, det er for kort siden jeg flyttet herifra. 

Nå over til enda en bok fra i sommer:

Jeg lånte denne boken etter Nils-Øivind Haagensen var gjest hos Salongen på p2 (eller etter jeg hadde hørt episoden på podcast, den gikk før jul i fjor, henger litt etter). Her snakker han om boken "Er hun din?". Boken handler om Are som møter en liten jente med navn Eira, datteren av en venninne, som han møter på en fleredagersbursdagsfest. Jenta stiller mange spørsmål som barn på seks år gjør. Are er på et sted i livet hvor det virker som han ikke nødvendigvis trives så godt og Eira åpner ting i han som han ikke har tenkt på på en lang stund.

Are blir på kort tid veldig glad i Eira som en venn, til tross for den store aldersforskjellen. Det minner meg om barndommen og hvordan man fikk en spesiell kontakt med enkelte voksne fremfor andre. Etterhvert i boka åpner det seg noe vondt fra tidligere i Are sitt liv og en lengsel etter en datter han aldri fikk. 

Boken har en fin og annerledes tematikk, jeg likte den, mye humor fra en seksåring iblandet litt alvor.


Parissyndromet

Søndag :) Min eneste fridag denne uken! Det verste er at jeg har hatt så lyst til å sette meg ned å jobbe i hele dag, vil liksom bare komme igang med alt jeg må få gjort. Men jeg har spist litt godteri, lest litt bok, lest mange blogger og spilt litt the sims (en god gammel guilty pleasure der, tatt opp fra skuffen) i stedet. Vi har ruslet litt, vært litt irriterte på hverandre og spist pistasjis, jeg har kjøpt biff til i kveld som jeg straks skal starte med. 

Her kommer noen tanker om en bok jeg har lest i sommer:

Parissyndromet av Heidi Furre har en spennende tittel. Parissyndromet rammer japanske turister som kommer til Paris og får sjokk når byen ikke står til deres forventninger om den perfekte by, det skal finnes en egen hotline på den japanske ambasaden for de som er rammet. 
På en eller annen måte ble jeg skuffet når jeg skjønte den handlet om en jente som flytter til Paris for å lære fransk og "finne seg selv". Den stereotypien der liksom. Men jeg ble på ingen måte skuffet over boken. Det viser seg snart at hovedpersonen ikke får noen stor opplevelse av byen, kanskje aller mest lengter hun hjem innimellom. Noe jeg tror mange på sånne reiser opplever.

Hver gang jeg leser en bok om en jente på min egen alder i min egen tid tenker jeg at dette vil jeg lese mer av. Bøker handler så mye om identifikasjon, og det er viktig å lese om og reflektere over egen tilværelse. Jeg bor ikke i Paris og har ikke tenkt til å flytte dit, men det er noe med denne alderen, med forventninger til resten av livet og å kunne gjøre hva man vil, men ikke vite hva det er. Boken er tynn og fin, jeg likte den godt!


Månehund og fatter'n

Søndag, jeg drikker kaffe og spiser hjemmebakt kjeks. Hvem trenger kafé liksom? Prøver å ha fri, skal bare poste dette blogginnlegget først. Har allerede vært en tur på biblioteket, levert 6 (!) bøker og lånt 5 nye, perfekt. Jeg har selvbetjeningstilgang så jeg kan være der utenom åpningstiden. Det er total stillhet, kanskje et kremt, noen ganger et barn, skvetter hver gang du ser noen fordi du tror du er alene, perfekt! Deilig å komme seg ut i frisk luft også, ettersom det har regnet hele morgenen er Hamar sentrum ganske tomt og stille. Som alle søndager finner man kebabrester og tomme ølflasker på gatehjørnene, et lite hint av storby der altså. 

Apropos biblioteket, her kommer en liten bokoppsummering:

IMG_7706.jpg

Denne boken savnet jeg når jeg ikke leste den, hvis dere forstår? Når man sitter på bussen og tenker på historien eller karakterene, nesten som en venn, også gleder man seg til å lese mer. Fredrik Høyer var lenge salongpoet hos salongen på P2, mitt favorittradioprogram og podcast. Han har laget albumet Grønlandsutraen, som også er satt opp på nationalteateret. Om du ikke har hørt albumet, gjør det nå, det er perfekt til en søndag! Om du bare har tid til én, hør "Gi slipp"

"Månehund og Fatter'n" handler om Fredrik og faren hans. I det første kapittelet er de på hytta og faren blir plutselig fløyet av gårde av en gjeng måker. Denne historien fortsetter i annethvert kapittel, hvor Fredrik leter etter faren sin og møter rare folk på veien (blant annet Odd Fellow under her, som kaller Fredrik for Fredisterkake, da lo jeg høyt). I de andre kapitlene har faren til Fredrik kreft. Språket er vel det man kaller folkelig, Fredrik Høyer og Fredrik i boken er fra Drammen og har drammensdialekt, dette synes i dialogene uten at det blir irriterende. Boka handler om liv og død og familiekjærlighet, om alt man føler man burde ha gjort annerledes. Kapitlene i "fantasiverden" kan minne om en slags flukt og virker også som et litt småkomisk pusterom når man leser. De siste kapitlene er noe av det vondeste jeg har lest. Denne boken er jeg ikke i tvil om å anbefale.


Tre på rad

Nå er jeg på hytta og prøver å slappe av maks uten noe wifi-tilgang. Så her kommer en liten oppsummering av tre bøker jeg slukte på et par uker i juni. 

Marguertie Duras - Sommerregn
Monica Isakstuen - Vær snill med dyrene
Marie Aubert - Kan jeg bli med deg hjem

Som dere ser er jeg flink til å utnytte biblioteket! 

Monica Isakstuen - Vær snill med dyrene

Monica Isakstuen - Vær snill med dyrene

Jeg har sett på denne boken lenge og skrevet den på min imaginære leseliste. "Vær snill med dyrene" er en bok om Karen som er midt i et samlivsbrudd, boken handler ikke fullt så mye om deres forhold, mer om hvordan deres datter plutselig skal deles i to. Som det står bakpå "Om man er mamma den ene uken, hva er man da den andre?". Jeg reserverte denne på biblioteket etter Mariell hos Hjartesmil sin anbefaling. Mariell har selv nettopp blitt mor, tror dette gir boken en helt annen betydning. Men jeg elsker språket, og dyrefaktaene om hvordan dyr oppdrar og tar vare på sine barn. Det er en ordentlig vond bok, med fine ting om mor/datter-forholdet hovedpersonen også har til sin egen mor, som også har opplevd et brudd en gang i tiden. 

Monica Isakstuen - Vær snill med dyrene

Monica Isakstuen - Vær snill med dyrene

Marie Aubert - Kan jeg bli med deg hjem

Marie Aubert - Kan jeg bli med deg hjem

"Kan jeg bli med deg hjem" er en fin liten novellesamling, den er rask å lese og har et enkelt språk. Den er moderne og Marie Aubert pakker ikke inn noen ting, det er kvinner som gjerne vil ha med seg menn hjem etter en kveld på byen, en bok full av ærlighet totalt uten rosemaling. Novellene har et slag fellestema og på en måte kan det virke som alt er én og samme historie fortalt fra forskjellige parter. En handler om en nyskilt mann som skal hjem til sin nye elsker, en handler om en elsker som venter på sin nyskilte mann. Boken er fin og passer godt om sommeren, novellene har perfekt lengde og det er lett å starte på neste. 

Marie Aubert - Kan jeg bli med deg hjem

Marie Aubert - Kan jeg bli med deg hjem

Marguertie Duras - Sommerregn

Marguertie Duras - Sommerregn

Marguertie Duras - Sommerregn

Marguertie Duras - Sommerregn

Jeg har lest to bøker av Duras, i tillegg til denne, "Elskeren" og "Å skrive". Jeg ble oppmerksom på henne på et skrivekurs med forfatteren Edy Poppy, hun omtalte Marguerite Duras som en viktig innflytelse og at flere forfattere kalte seg selv "Duras-barn". Jeg leste først "Å skrive", en bitteliten, tynn, grønn og vakker bok om forfatterskap og kunstnerlivet. Denne lille boken gjorde stort inntrykk på meg, og stod på kildelista på bacheloroppgaven min (jeg kunne skrevet mye om denne boken, kanskje senere?). Etter denne gledet jeg meg til å prøve "Elskeren", som er en av hennes viktigste bøker og en inspirasjonskilde til Tomas Espedal sin "Imot naturen", som er en favoritt hos meg. Forventningene ble kanskje for høye, men lesingen min ble preget av at det var jo vakkert, men uforståelig. Jeg leste og leste og tenkte "Her burde jeg føle noe sterkt, hva er det jeg ikke forstår?", noe jeg ofte føler i møte med kunst generelt. Derfor var jeg usikker på "Sommerregn", men tenkte at jeg prøver! Jeg likte denne boken bedre, den er fin, og fortsatt litt uforståelig, men vondvakker. Så må man bare lese og ikke forstå, men ta det inn for det, tenker jeg. 

Håper alle koser seg og har ferie, hvilken bok leser du akkurat nå?


Charlotte Isabel Hansen

Jeg tenkte det kunne være fint å skrive litt om bøkene jeg leser/har lest underveis når jeg er ferdig med dem. Jeg vil ikke helt kalle det anmeldelser, der er jeg ikke flink nok til å synse og mene og ordlegge meg. Men noen ord og setninger om min opplevelse, kanskje litt utdrag. 

Jeg har nettopp blitt ferdig med "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg. Som ung, eller ungdom eller hva man skal si, leste jeg "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim", disse var sterke favorittbøker hos meg. Jarle Klepp er vel rundt 16 år i "Mannen som elsket Yngve", mens "Kompani Orheim" handler om hans barndom, blant annnet med en alkoholisert far. I "Charlotte Isabel Hansen" er Jarle blitt 25 år og litteraturstudent med ambisjoner. En dag får han en farsskapstest i posten og Jarle viser seg å være far til en jente på 7 år, hun blir raskt sendt til han med fly, da hennes mor skal en uke til syden. 

Jeg fikk denne boken når jeg var 17-18 år og husker jeg begynte på den, men ikke helt klarte å sette meg inn i den. Nå er jeg 26 år, på alder med Jarle i boken, jeg er også født i 1991, samtidig som datteren hans Charlotte Isabel, med andre ord et slags spennende møte imellom mitt nåværende liv og min barndom med spice girls og tamagotchi. Jeg synes det er utrolig gøy å høre om Jarle Klepps kjepphøyet som student som leser viktige tekster av viktige filosofer, som prater ned til sin mor som er totalt uvitende om akademia. Kjenner igjen både andre og meg selv her. Sakte, men sikkert blir kjepphøyheten blendet ut av dette lille mennesket på 7 år, fylt at følelser og simple gleder.
I bokhylla har jeg også "Vi ses i morgen" av Renberg, en mye tykkere, men samtidig lettlest bok. Jeg opplever språket som enkelt, samtidig som skildringene til tider er mange og voldsomt utbroderende. Dette språket er noe jeg setter pris på, men til tider blir det litt for enkelt for meg. Perfekt mellombok, slapp-av bok, sommerbok!